Forrige tirsdag kom Lady Deathstrike og hennes kjærest LittleG hjem fra Egypt. Lovebirds hadde feiret deres 4 års dag...aaawwww Jeg sa at jeg kunne hente de på flyplassen sent tirsdag kveld. Hele dagen gikk på å sjekke kart og vente på passende tidspunkt til å kjøre. Kommer jeg for tidlig må jeg betale masse for parkering, sa jeg at jeg er kjempeblakk? Kommer jeg for sent må de vente og det er ikke riktig. De skulle lande 23.50, ifølge LittleG og 1881 er ca 30-40 min nok for å komme seg til flyplassen. Rundt elleve dro jeg fra vårt kollektiv på Årvoll senter. Jeg var så utrolig nervøs for å kjøre forbi utkjøringen fra motorveien (alle vet at utkjøringer ikke kommer ofte på motorveien så du ender opp med å kjøre altfor langt og lenge) så jeg endte opp med å kjøre av altfor tidlig. Jeg kjørte litt langt inne for å stoppe bilen og ringe 1881 så snu for å fortsette. Etter 10 min skrudde jeg selvsikkert på tenningen. Hadde bare bilen startet.
Me against Solsikkefrø:
Jeg tror jeg prøvde å vri den nøkkelen over ti ganger før jeg ga opp og slo og skrek på rattet (sorry for at jeg mshandlet din "precious" LittleG). Bilen ga bare fra seg sånne merkelige lyder som jeg aldri hadde hørt før. Tro meg, jeg har kjørt gamle bilder før, denne bilen tok kaka. Jeg sendte så en mld til LadyDeathstrikes bror Solsikkefrø som også bor på Årvoll. Han og kona hadde tatt noen glass vin så de kunne ikke hente meg. Men å gjøre narr av meg mens jeg sitter der alene på en mørk parkeringsplass var helt greit. Han skrev til slutt "Vent til de lander så kan du høre med de. Lykke til"....klokka var ca kvart over elleve, de ville ikke lande før om 45 min. Så vil det ta enda litt tid før de kan bruke mobil. Solsikkefrø hadde også sendt mld og bedt meg sjekke om det var bensinen. Jeg var veldig sikker på at jeg hadde nok bensin frem til Gardermoen og tilbake men jeg var ikke helt sikker. Jeg hadde nettopp kjørt forbi en bensinstasjon så jeg tenkte at det ikke ville skade å gå og kjøpe litt.
Me against the car:
Jeg hadde begynt å gå litt oppover, det regnet og blåste noe veldig den dagen husker jeg. Sånn halvveis til bensinstasjonen kom jeg på at jeg ikke sjekket om bilen brukte diesel eller bensin. Jeg gikk så tilbake for å sjekke. Det hadde ikke passet inn i historien om det gikk knirkefritt ikke sant? Pæra i bilen hadde gått (igjen for et vrak) så jeg måtte bruke lyset fra Iphonen for å lete etter bensinlokk-spaken. Det lyseste bildet jeg hadde (og har) på mobilen er et bilde av Supamoda som poser i sine nye Bianco sko. Ikke veldig lyst altså. Jeg fant endelig spaken. Glad drar jeg i den. Og i det øyeblikket åpner bagasjerommet seg
..........
jeg er ikke blind altså, det er et bilde av en bensintank på spaken. Jeg vrir og vender på spaken i ca 10 min og det viser seg at hvis jeg drar spaken mot meg åpner bagasjerommet, hvis jeg dyttet den ned så ville bensinlokket åpnet seg. Eller....lokket lagde en klikkelyd. Den åpnet seg teknisk sett ikke. Så jeg kunne altså høre klikket...men ingenting skjedde. Jeg tenkte at dette får jeg heller ta siden. Jeg klarte å rote fram noen papirer som bekreftet at det er en bensin bil.
Me against the lady behind the counter:
Våt og fin var jeg fremme ved Shell. Jeg gikk direkte til hyllene med alle flaskene. Der sto det alt annet enn det jeg trengte. Så kom endelig damen fra bakrommet:
Lilly: Hei! Jeg har gått tom for bensin. Dere selger ikke bensin i kanner?
Dame: *peker på bensinpumpene ute*
Lilly: Ja jeg ser de men jeg må TA MED MEG bensin skjønner du.
Dame: *scratches head*
Lilly: Ja du skjønner, jeg trenger en KANNE slik at jeg kan ta med meg bensin. *kroppsspråk*
Dame: Ahhh!
Lilly: *håpefull*
Dame: *Gebrokken norsk* Du skal ta med deg bensin.
Lilly: Ja!
Hun løper inn i bakrommet og henter den grønne kanna.
Dame: Jeg trenger...ehhh...
Lilly: ????
Dame: Penger?
Lilly: Depositum?
Dame: *Nikker heftig med hodet*
Jeg fyller bensin, damen stikker hodet ut av vinduet.
Dame: Du skal betale for bensinen ikke sant?
Me against time:
Vel tilbake ved bilen gir jeg noen flere forsøk på bensinlokket men gir fort opp. Etter alle disse hendelsene er klokken fortsatt bare kvart på tolv. Om nøyaktig ti minutter vil de lande. Trodde nå jeg. Selvfølgelig vil ikke skjebnen la meg ha denne gleden heller. Flyet ble forsinket så jeg fikk ikke tak i MQ før nesten 45 minutter etterpå. Imens ringte jeg Sexguru og fortalte om hva som hadde skjedd. Hun slutter på jobb halv tolv så hun var våken. Hun sa ingen konkret setning gjennom hele vår samtale, alt jeg hørte var latter. Heldigvis har jeg et spill på Iphonen så der satt jeg og spilte mens jeg ventet. Hvert 5 minutt så jeg ut av vinduet for å sjekke om bensinkannen fortsatt lå ved bilen. Skulle en sleiping komme så ville jeg være klar til å gi han en flykick.
Us against the car:
Lady Deathstrike og LittleG ringte meg rundt halv ett. De tok de noen sekunder før de skjønte hvorfor jeg ikke var på Gardermoen. Da var jeg skikkelig lei meg fordi nå var jeg lei. De skyndte seg veldig for å hente MEG. Skjebnens ironi. Vi prøvde å bakkestarte bilen, fylle bensin (viste seg at det krever to mennesker for å åpne lokket) og dytte på ulike ting i motoren. Bilen ville ikke bevege seg en centimeter. Vi måtte hjem igjen for å hente startkabler og endelig fungerte bilen. Det hadde blitt kaldt og vi kom ikke hjem før klokken ble 4. Vi måtte også innom Shell for å levere kannen. Damen ble dødsglad, hun var redd jeg skulle stikke av med kanna.
Hva kan jeg si? Dagen var så fantastisk på så mange måter at ord ikke er tilstrekkelig.